Vitenskapelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet:
a. ”Quantitative systematic review of topical applied non-steroidal anti-inflammatory drugs”.
Moore RA, Tramér MR, Carroll D, Wiffen PJ, McQuay HJ
BMJ (Brithish Medical Journal) 1998; 316: 333-8.
Hensikt: Vurdere effekt og sikkerhet av topisk ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler inkludert salicylat i bruk mot akutt og kronisk smerte.
Data: Sammendrag av 86 kliniske studier (publiserte) med til sammen 10 160 pasienter. Randomiserte og placebokontrollerte studier.
Måleparametere: Smerte redusert med minst 50%, lokale og systemiske bivirkninger.
Observasjonstid på 1 uke for akutte smerter og 2 uker for kroniske smerter.
Konklusjon: Topisk ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler er effektive sammenlignet med placebo i å lindre smerte ved både akutte og kroniske tilstander.
b. “Systematic review of efficacy of topical rubefacients containing salicylates for the treatment of acute and chronic pain”
Mason L, Moore RA, Edwards JE, McQay HJ, Derry S, Wiffen PJ.
BMJ (Brithish Medical Journal) 2004; 328: 995.
Hensikt: Vurdere effekt og sikkerhet av topisk ”rubefacients” inneholdende salicylat i bruk mot akutt og kronisk smerte.
Data: Sammendrag av 9 randomiserte dobbeltblindede og placebokontrollerte kliniske studier, til sammen 611 pasienter
Måleparametere: Smerte redusert med minst 50%, lokale og systemiske bivirkninger.
Observasjonstid på 1 uke for akutte smerter og 2 uker for kroniske smerter.
Konklusjon: Basert på begrenset materiale synes salicylat å ha god effekt ved akutte smerter, og moderat til lav effekt ved kroniske smerter.
c. “It’s not just about rubbing- topical capsaicin and topical salicylates may be useful as adjuvants to conventional pain treatment”
Tramér MR
BMJ (Brithish Medical Journal) 2004; 328: 998.
Kort diskusjon av effekt, virkningsmekanisme og praktisk anvendelse av capsaicin og salicylat i topiske formuleringer for smertebehandling.
d. “Dermal absorption of camphor, menthol, and methyl salicylate in humans”.
Martin D, Valdez J, Boren J, Mayersohn M.
Journal of Clinical Pharmacology 2004; 44: 1151-1157.
Hensikt: Måle hvor mye kamfer, mentol og metylsalicylat som tas opp i blod (systemiske sirkulasjon) ved bruk av plaster som inneholder alle tre stoffene.
Design: 24 friske frivillige ble randomisert i 3 grupper med forskjellige antall plaster (dose 2, 4, 8 plaster per person) . Blodprøver ved tid 0, 1, 1.5, 2, 3, 4, 6, 8 og 12 timer etter påsetting av plaster.
Måleparametere: Konsentrasjonen av kamfer, mentol og metylsalicylat i plasma.
Resultater: Den høyeste dosen på 8 plaster i 8 timer (ekstrem eksponering) gav maksimum plasmakonsentrasjoner (Cmax) på 41 ng/ml for kamfer, 32 ng/ml for mentol og 30 ng/ml for metylsalicylat. Lav dose på 2 plaster i 8 timer gav så vidt målbare konsentrasjoner av de tre stoffene i blod. Halveringstiden ble estimert til 5.6 timer for kamfer, 4.7 timer for mentol og 3.0 timer for metylsalicylat.
Konklusjon: Ved anvendelse på hud (topisk) er det et lavt systemisk opptak (til resten av kroppen) av kamfer, mentol og metylsalicylat, selv ved urealistisk høy dose (8 plaster i 8 timer).
e. “Disposition kinetics and effects of menthol”
Gelal A, Jacob P, Yu L, Benowitz NL.
Clinical Pharmacology and theraputics 1999; 66: 128-35.
100 mg mentol i kapsel, 10 mg mentol i sukkertøy eller mint-te, og placebo ble administert til 12 friske frivillige i en cross-over placebokontrollert studie. Mentol ble målt i blod og urin. Mentol metaboliseres meget raskt og kun mentol konjugert som glukoronid kunne måles i blod. Halveringstiden til mentolglukoronid var 43 –56 minutter i plasma. 46-57% av mentolen ble funnet igjen i urin.
f. “Capsaicin and pain mechanisms”
Winter J, Beavan S and Campell EA.
British Journal of Anaesthesia 1995; 75: 157-168.
Sammendrag av in vivo effektdata på capsaicin og analoger . Capsaicin er en celle-spesifikk perifer analgetika. Effekten er knyttet til evnen til å åpne capsaicin avhengige ionekanaler. Det er økende antall studier som viser effekt av capsaicin mot en rekke tilstander av smerte. Topisk administrasjon er effektiv og uten bivirkninger.
g. “Review of the effictiveness of capsaicin for painful cutaneous disorders and neural dysfunction”
Hautkappe M, Roizen MF, Toledano A, Roth S, Jeffries JA, Ostermeier AM
The Clinical Journal of Pain 1998; 14: 97-106
Bakgrunn: Topisk capsaicin er kjent for å være et sikker og effektiv hjelpemiddel mot smerter i forbindelse med leddgikt (rheumatoid arthritis), slitasjegikt (osteoarthritis), nevralgi og diabetisk nevropati.
Metode: 33 rapporter fra kliniske forsøk, inkludert forsøk med placebo, (MEDLINE) ble analysert.
Måleparametere: Grad av smertelindring.
Konklusjon: Topisk anvendelse av capsaicin er effektiv for smertelindring i forbindelse med psoriasis, kløe i endetarmsåpningen og ”cluster headache” (“migrainous neuralgia”). I tillegg er det vist å kunne være nyttig ved lindring av smerte og kløe i forbindelse med fjerning av bryst (mastectomy), hudallergi, nakkesmerter og noen andre tilstander.
h. “Capsaicin and menthol in the treatment of itch and pain: recently cloned receptors provide the key”.
Anand P
Gut 2003; 52: 1233-1235
Topisk capsaicin er rapportert å virke effektivt mot kløe i endetarmsåpningen (idiopathic intractable pruritis ani). Selv om både capsaicin og mentol gir en midlertidig ”brennende” følelse, er det kun capsaicin som lindrer kløen.
i. ”Peppers and pain. The promise of capsaicin”.
Fusco BM, Giacovazzo M.
Drugs 1997; 53: 909-14.
j. “Menthol: a natural analgesic compound”.
Galeotti N, Mannelli LDC, Mazzanti G, Bartolini A, Ghelardini C.
Neuroscience Letters 2002; 322: 145-148.
k. Martindale . The complete drug reference.
Thirty-second edition, 1999. Ed. K. Parfitt. Pharmaceutical Press, Massachusetts, USA.
• “Camphor” – Page 1557.
• “Menthol” – Page 1600.
• “Sodium salicylate” – Page 85
“Capsicum” – Page 1559